Blonde, fagre Irene satt på toget nordåver, å i Ælv’rom komm’n Gotmar å sætte sæ gjæmt’a.

Hain hadde beigge lomma stappfuille med golfbailler, å a Irene vart sittan å glana på dessa lommen hass.

– «Det er golfbailler», sa’n Gotmar.

– «E er det værre einn tennisalbågå»? spordd’a Irene.