Dam måtte slakte kua si, å spordde slaktarn om dam kuinne få att jure hennes, fær å ha eit minne. Detta gikk slaktar’n med på, så’n Ole vart med på bil’n teill slakteriet.

Hain fækk med sæ jure i ein påså, å gikk fær å ta bussen hemmatt. På vægen kjøpte’n sæ ein «reise-dram», å hain var reidd fær å miste påsån, omm’n sævne på bussen, så hain stakk jure ner i boksa.

Etter å ha kost sæ med drammen, gikk det somm’n færveite, hain sævne, å meins’n vrei sæ på sæte gikk smekken hass opp, å eine spena datt ut.

Kjærringa som satt gjæmte’n skreik, så’n Ole bråvakkne. Kjærringa pekte på detta som stakk ut tå boksa hass.

– «Je beklager detta», sa’n Ole, drog fram kniven å skar tå spena. Kjærringa besvimte.

Hain sævne att, å det samma gjentok sæ, ei ny spene stakk fram, kjærringa skreik, n’Ole skar a tå å kjærringa svimte tå.

Rætt etter sævne’n Ole att, å etter ei staunn stakk det fram nåe att på samma steille. Nå var kjærringa klar, så ho tok kniven å skar’n tå.

Da besvimte’n Ole.