N’Kjell Magne å kjærringa hadde vøri gift i 25 år, å nå skuille dættera giftes bort.

Ækteskapet hadde vørtti nåe stormfuillt, ho vart streingere å streingere, å’n Kjell Magne fækk itte væra med på jakt, fisketurer å guttekveiller leinger.

Så vart det hass tur teill å haulle tale, å etter å ha rost brura opp i skyen, binnten å tala om sitt eget brøllup.

– «Ja, je var så gla i a, ett je kuinne ha eti opp’a», sa’n, «å nå fær tia angrer je på at je itte gjordde det»!