Ein ong buktaler hadde ein forestilling på Kirkenær, med dokka på fanget.  Hain starte som vanlig med sine domme blondinevitser.
Plutselig spratt a Mona, ei blond kvinne på 4. rad opp på stoln sin å binnte å rope:
– «Je har hørdd nukk tå slike domme blondinevitser.  Hæ får dæ teill å tru at du kain stigmatisere kvinfælk på denna måten? Hæ har færjen på ei kvinnes hår å gjæra med hennes værdi som meinnisje?  Det er kærer som dæ som gjær at kvinnfælk som mæ itte blir respektert i ærbeids- å samfuinnslive, å teill å utnytte vårt potensiale teill fuille. Det er fær at du å slike som dæ hauller på å diskriminere øss. Itte bære blonde kvinnfælk, mein kvinnfælk generelt… Å ALIT I HUMORENS NAVN»!
Dein etter hært litt flaue buktalarn binnte å beklaga sæ, å da ropte ho:
– «Du hauiller dæ uinna detta, je prater ått dein veissle drittsækken på kneet ditt»!

En ung buktaler hadde en forestilling på Kirkenær, med dukken på fanget.  Han startet som vanlig med sine dumme blondinevitser.
Plutselig spratt Mona, en blond kvinne på 4. rad opp på stolen sin og begynnte å rope:
– «Jeg har hørt nok av sånne dumme blondinevitser. Hva får deg til å tro at du kan stigmatisere kvinner på denne måten? Hva har fargen på en kvinnes hår å gjøre med hennes verdi som menneske? Det er karer som deg som gjør at kvinner som meg ikke blir respektert i arbeids- og samfunnslivet, og til å utnytte vårt potensiale til fulle. Det er fordi du og dine likesinnede fortsetter å diskriminere oss. Ikke bare blonde kvinner, men kvinner generelt… OG ALT I HUMORENS NAVN»!
Den etter hvert litt flaue buktaleren begynnte å beklage, og da ropte kvinnen:
– «Du holder deg unna dette, jeg snakker med den lille drittsekken på kneet ditt»!