Paven var på besøk i New York, å vart heinte tå ein
limmosin på flyplassen.

Etter å ha fått aill bagasjen inn i biln (paven reiser itte lett), oppdaga sjåfør’n at paven sto på fortaue einnå.

– «Uinnskill mæ, min herre», sa sjåfør’n, å haullt opp dæra.

– «Det er itte det», sa paven, «mein hemme i Vatikane får je itte kjørdd bil, å je har så gærløst teill å kjøre i dag»!

– «Je beklager, det kainn je itte le dæ gjæra, da kainn je miste jobben.  Å hæ om det skjer nåe»?

– «Gud er med oss», sa paven, «å det er muli du får att fær det da di ti kommer».

Motvilli sætte sjåfør’n sæ i baksæte, å paven sætte sæ bak ratte.  Paven ga fuill gass, å spainn ut i gata, meins sjåffør’n skreik:

– «Brems, fær guss skyll, brems».

Mein paven hadde klampen i bånn heillt teill dam hørdde sirener, å såg gærmange blålys.

– «Å kjære gud, je kommer teill å miste både liseinsen å førerkorte», jamre sjåfførn.

Paven stoppe bil’n, veivde ned glase, å ein italienskføtt poltimainn kom opp teill’n.  Pol’timainn såg på’n å sa:
– «Oh, mamma mia».

Hain gikk atteinne teill bil’n,kaillte opp sentraln å ba om å få prate med sjefen.  Hain færklardde om denna limmo’n som hadde råkjørdd mitt i by’n.

– «Så arrester’n, da», sa sjefen.

– «Je trur itte je tær det, hain er gærvikti».

– «Da er det einda vikti’re att’n blir straffe»!

– «Nei, hain er innmari gærvikti».

– «Håkken har du der, borgermeister’n»?

– «Einda stærre».

– «Presideinten»?

– «Einda stærre».

– «Hæ er det som kain væra stærre»??

– «Je trur det er Gud»!

– «Å hæss kain du tru at det er GUD»???

– «Hain har paven som sjåfør»!