N’Kjell Magne såg på butikkdama, å sa:
– «Kain je få stille dæ eit litt rart spørsmål»?

Etter å ha lurdd litt, sa a ja, å hain spordde:
– «Hæ sinns du er det fineste på ein kær»?

Ho teinkte sæ om lite grainn, lyste opp å svara:
– «Navv’ern».

– «Navlen»?

– «Ja, mein bære da’n er prikken over i’en».

Kjell Magne så på ekspeditrisa, og sa:
– «Kan jeg få stille deg et litt rart spørsmål»?

Etter å ha lurt litt, sa hun ja, og han spurte:
– «Hva synes du er det fineste på en kar»?

Hun tenkte seg om lite grann, lyste opp og svarte:
– «Navlen».

– «Navlen»?

– «Ja, men bare da den er prikken over i’en».