Ein gong i 75 hadde je å’n Odd Erik vøri i Sværrje etter deler ått bil’n hass, å vi hadde det brått om hemmatt. 
På Nor vart’n Odd Erik vari ei svart bobble, der nåen gærvifte med eit stopp-skjellt.

– «Du har purken i hæla», sa’n Odd Erik.  Hain kjinne att’n, gutten var purk på Kirkenær, så vi vart eni om å kjøre dit. 
Etter eit par timers krangling slapp je med 100 kroner i bot.

To år etter vart’n Oddvar tiginn innafær, å hain fækk 2.600. 
Je kjørdde’n teill lænsmainn, å dein samma veissle jypplingen les opp dommen fær’n.

Da purken hadde lesi opp «2.600 i bot å førerkortet beslaglagt i 1,5 år», sa je:
– «Der ser du hæss det går da’n har respekt fær purken, gutten min.  Det har je ailldri hatt, å je slapp med ein huindring»!

Å dermed vart je kaste ut tå lænnsmainnskontore.

En gang i 75 hadde jeg og Odd Erik vært i Sverige etter deler til hans bil, og vi hadde det travelt på vei hjem.
På Nor la Odd Erik merke til en svart boble, der noen viftet febrilsk med et stoppskilt.
– «Du har purken i hæla», sa Odd Erik. Han gjenkjente føreren, gutten var purk på Kirkenær, så vi ble enige om å kjøre dit.
Etter et par timers krangling slapp jeg med 100 kroner i bot.
To år etter ble Oddvar tatt innafor, å han fikk 2.600 i bot.
Jeg kjørte ham til lensmannen, å den samme lille jyplingen leste opp dommen for ham.
Da purken hadde lest opp «2.600 i bot og førerkortet beslaglagt i 1,5 år», sa jeg:
– «Der ser du hvordan det går da man har respekt for purken, gutten min. Det har jeg aldri hatt, og jeg slapp med en hundring»!
Og dermed ble jeg kaste ut av lensmannskontoret.