Veissle Malin på 7 kom hemmatt frå skula.

– «Hei vænnen» sa mora hennes, «hæ har dø gjort på skula i dag, da»?

– «Vi prate om familia våre», svara a Malin, «å om hærtte onga kommer ifrå».  Å så binnt’a å grine.

– «Mein hæffer griner du», spordde mora, «detta var fuill eit morrosammt tema»?

– «Nei» svara a Malin, «det var kjæmpeflaut»!

– «Hæffer det»?

– «N’Sigvart sa at det er storken som kommer med onga, å a Nina sa at dam gir bort onger på barnehjemma. Så færtærdde a Nora at ho var kjøpt på sjukehuset».

– «Ja, mein det er fuill itte nåe å grine å klaga fær», spordde mora.

– «Nei – mein da det vart min tur», svara a Malin hikstende, «var det itte så morro å færtællja at vi er så fættie at du å’n pappa måtte laga mæ sjæl»!

 

Vesle Malin på 7 kom hjem fra skolen.

– «Hei vennen» sa hennes mor, «hva har dere gjort på skolen i dag, da»?

– «Vi pratet om familiene våre», svarte Malin, «og om hvor barna kommer fra».  Og så begynte hun å gråte.

– «Men hvorfor gråter du», spurte hennes mor, «dette var vel et morsomt tema»?

– «Nei» svarte Malin, «det var kjempeflaut»!

– «Hvorfor det»?

– «Sigvart sa at det er storken som kommer med barna og Nina sa at de gir bort unger på barnehjemmene. Så fortalte Nora at hun var kjøpt på sykehuset».

– «Ja, men det er vel ikke noe å gråte og klage for», spurte hennes mor.

– «Nei – men da det ble min tur», svarte Malin hikstende, «var det ikke så moro å fortelle at vi er så fattige at du å pappa måtte lage meg selv»!