Fær leingi sea, da’n Olav var nygift, kuinne det sjå ut som om hain å kjærringa hadde vørtti smitte tå det samma virusse. Beigge hadde vonnt i magan å var kvalme.

Da dam var onge å hadde lite peinger, vart dam enie om at bære ho skuille gå teill dåkktern, sea dam antageli hadde samma sjukdommen kuinne dam dele medisiner.

Da kjærringa kom hemmatt, var’n Olav speinnt, å spordde:
– «Hæ er det som feiler øss»??

– «Vanskeli å tru, mein vi er gravide»!!