N’Kjell Magne å kjærringa hadde drigi på ferie teill India, i håp om å finna nåe som kuinne reidde ækteskapet.

På eit marked fækk dam sjå guruer som låg på spiker, klatre i eit tau som «sto tå sæ sjæl» å – ein som bles i ei fløyte slik at eit reip reiste sæ heilt tå sæ sjæl.

Litt seinere sneik kjærringa hass sæ dit att, å fær gærmye peinger fækk’a kjøpt fløyta, å lærdd hæss’a skuille spelle.

Så fort’n Kjell Magne hadde sævne, fainn’a fram fløyta å binnte å spelle.

Å uinder over aille uindere, dyna hass Kjell Magne «fækk flaggstang».

Med lysende auger smaug’a dyna tå’n, å fækk sjå……. at snora i pysjamasboksa hass sto rætt opp.

Kjell Magne og kona hadde reist på ferie til India, i håp om å finne noe som kunne redde ekteskapet.

På et marked fikk de se guruer som lå på spiker, klatret i et tau som «sto av seg selv» og – en som blåste i en fløyte slik at et rep reiste seg helt av seg selv.

Litt senere snek kona seg dit igjen, og for veldig mye penger fikk hun kjøpt fløyta, og lært hvordan hun skulle spille.

Så snart Kjell Magne hadde sovnet, fant hun frem fløyta og begynte å spille.

Og under over alle undere, dyna til Kjell Magne «fikk flaggstang».

Med lysende øyne smøg hun dyna av ham, og fikk se……. at snora i hans pysjamasbukse sto rett opp.