Den fisefine kjærringa teill storbonden kom inn på butikken å sa:
– «God dag, kjøpmann.  Kan jeg få et stykke av en god ost»?

– «Er det nåen spesiell type du teinkjer på»?

– «Nei».

– «Veint litt, så skær du få smaka», sa kjøpmainn å gikk for å heitne nåa oster, somm’a fækk smaka på.

Tia gikk, ho greidde itte å bestæmme sæ.  Ho smaka ommatt på Brie, Jarlsberg, Gauda, Cambert å nåa teill.

Teill sluitt sa’a oppgitt:
– «Du kjøpmann, kanskje du veit hæ musa liker bæst, je skær bære ha en bit teill musefeilla mi».

Den fisefine kona til storbonden kom inn på butikken og sa:
– «God dag, kjøpmann.  Kan jeg få et stykke av en god ost»?

– «Er det noen spesiell type du tenker på»?

– «Nei».

– «Vent litt, så skal du få smake», sa kjøpmannen og gikk for å hente noen oster, som hun fikk smake på.

Tiden gikk, hun greide ikke å bestemme seg.  Hun smakte om igjen på Brie, Jarlsberg, Gauda, Cambert og noen til.

Til slutt sa hun oppgitt:
– «Du kjøpmann, kanskje du vet hva musene liker best, jeg skal bare ha en bit til min musefelle».