Frøken sto framma kattetre å prate om familieliv. Ho færtærdde om færeildre å onger, æktefælk å samboere, ugifte, einker å einkemeinn.

Fær å væta om onga hadde færstått nåe, så spordd’a:
– «Kain nåen færtælja mæ hæ ei einke er»?

Veissle Liv var fort oppe me hånna:
– «Det er ei kjærring som var gift me ein gubbe så leingi att’n daua tå det».