N’Jan satt å les avisa, der det sto ein artikkel om ei gærpen skuespellerinne, som skuille gifte sæ med ein kjinnt fotbållspellar.
Hain var kjinnt fær å kuinne skru båll’n hærtt’n ville, å fækk mål på både straffe, frispærk å kårner, mein – aille visste att’n var dom som eit brø.
N’Jan snuidde sæ mot kjærringa å sa:
– «Je har ailldri skjønnt hæffer de stærste stauillinga får de peneste kvinnfælka».
Ho såg på’n, smile som ei sol, å sa:
– «Oii, tusen takk, kjære»!

Hvorfor…….

Jan satt og leste i avisa, der det sto en artikkel om en veldig pen skuespillerinne, som skulle gifte seg med en kjent fotballspiller.
Han var kjent for å kunne skru ballen hvor han ville, og fikk mål på både straffe, frispark og corner, men – alle visste at han var dum som et brød.
Jan snudde seg mot kona og sa:

– «Jeg har aldri skjønt hvorfor de største tullingene får de peneste kvinnfolkene».

Hun så på ham, smile som en sol, og sa:

«Oii, tusen takk, kjære»!