Høreapparat  

N’Paul hadde fått ein liten anelse om at kjærringa hass hørdde litt dåli, å kanskji treingte høreapparat.

Sea’n visste att’a reagerte litt ømfintlig på aildersrelaterte temaer, bestæmmte’n sæ fær å test’a meinns a laga middag.  Hain stillte sæ i dæra teill kjøkkne å sa med vanlig lydstyrke:

– «Kjære, hæ skær vi ha teill middag?»

Ittnå svar.

Hain gikk litt nærmere å stillte spørsmålet på nytt, uta respons. Tre gonger teill gjordde’n detta, å siste gong stor’n ved sia tå a å sa:

– «Kjære, je er sulten, hæ er det du lagar»?

Kjærringa snudde sæ:

– «MEIN FÆR SVARTE DA KÆR.  FÆR FÆMTE GONG:

– VI SKÆR HA KJUKKLING Å RIS.  ER DU HEILT DAUHØRT EILLER??»

 

Skillebilde

Paul hadde fått en liten anelse om at hans kone hørte litt dårlig, og kanskje trengte høreapparat.

Siden han visste at hun reagerte litt ømfintlig på aldersrelaterte temaer, bestemte han seg for å teste henne menns hun lagde middag.  Han stilte seg i døra til kjøkkenet og sa med vanlig lydstyrke:

– «Kjære, hva skal vi ha til middag?»

Ikke noe svar.

Han gikk litt nærmere og stilte spørsmålet på nytt, uten respons. Tre ganger til gjorde han detta, å siste gang sto han ved siden av henne og sa:

– «Kjære, jeg er sulten, hva er det du lager»?

Kona snudde seg:

– «MEN FOR SVARTE DA MANN.  FOR FEMTE GANG:

– VI SKAL HA KYLLING OG RIS.  ER DU HELT DAUHØRT ELLER??»