N’Konrad var ivri på orjentering, å var’n itte på nåe stævne, kuitte’n i skogen aleine.
Hær eineste lærdasmårå sto’n tili opp, å kuitte i timesvis.
Ein lærda sto’n opp gærtili, drog stille på sæ shorts å singlet å rusle ut mot bil’n sin.
Det reigne iskaille spiker, med nåe snøsluidd iblainne, så’n gikk inn att å sjekke vermeil-linga.
Det skuille væra slikt mækkaver heile dagen.
N’Konrad kledde stille tå sæ, å kraup atteinne oppi seinga, der’n visker ått kjærringa:
– «Det er eit jævli mækkaver ute».
Ho svara:
– «Ja, å denna idioten je er gift med, er ute der å kuter, samma hæ jævli ver det er»!

Konrad var ivrig på orientering, å var han ikke på noe stevne, løp han i skogen aleine.
Hver eneste lørdag morgen sto han tidlig opp, å sprang i timevis.
En lørdag sto han opp veldig tidlig, dro stille på seg shorts og singlet, og ruslet ut mot bilen sin.
Det regnet iskalde spiker, med noe snø-sludd innblandet, så han gikk inn igjen og sjekket værmeldingen.
Det skulle være slikt møkkavær hele dagen.
Konrad kledde stille av seg, og krøp tilbake oppi senga, der han visket til kona:

– «Det er et jævlig møkkavær ute».

Hun svarte:

– «Ja, å denne idioten jeg er gift med, er ute der å løper, samme hvor jævlig vær det er»!