N’Jan hadde vørti pappa ganske så ong, å har litt aleinetid med gutten sin, fær a mamma er ute å handler.
Dam leker å har det moro, meins gutten oppatt å oppat på søtt bebbispråk seier:
– «Mamma».
Det er jo litt irriterende at akkurat «mamma» er guttens første, å hitteill eineste ord, å’n Jan sinns det er på tide att’n lærer å seia «pappa».
Hain tær ongen på fange, å så binner opplæringa.
N’Jan: «Sei pappa»
Gutten: «Mamma»
N’Jan: «Nei, pappa»
Gutten: «Mammammama»
N’Jan: «Pappa, pappa, pappa»
Gutten: «Mamma»
N’Jan: «PAPPA»
Gutten: «Mamma»
N’Jan: «FAEN – P A P P A, P A P P A»
Mora : «Hei dø to, je er hemme att!»
Gutten: «FAEN»
Moren: «Nei mein – håkken har lærdd dæ detta da»??
Gutten: «PAPPA»

Jan hadde blitt pappa ganske så ung, å har litt alenetid med gutten sin, for a mamma er ute å handler.
De leker å har det moro, mens gutten om igjen og om igjen på søtt babyspråk sier:
– «Mamma».
Det er jo litt irriterende at akkurat «mamma» er guttens første, å hittil eneste ord, så Jan synes det er på tide at han lærer å si «pappa».
Hain tar ungen på fanget, og så begynner opplæringa.
Jan: «Si pappa»
Gutten: «Mamma»
Jan: «Nei, pappa»
Gutten: «Mammammama»
Jan: «Pappa, pappa, pappa»
Gutten: «Mamma»
Jan: «PAPPA»
Gutten: «Mamma»
Jan: «FAEN – P A P P A, P A P P A»
Mora : «Hei dere to, jeg er hjemme igjen!»
Gutten: «FAEN»
Moren: «Nei men – hvem har lært deg dette da»??
Gutten: «PAPPA»