Einn kær oppi Kjælabarje leverte selvangivelsen, å hært år føre’n opp store innteker som hainn skreiv komm ifrå vedding.

I selvangivelsen fær 2022 oppga’n over 100.000 tjent på vedding, å detta vartt diskutert millom ordførern å rådmainn. Damm vart enie om at detta måtte sjekkes føre dam annmeilte det, å dam var enie om atte det itte gikk an å få så mie peinger tå å vedde.

Rådmainn tok på sæ oppdrage, å avtala ti med gubben. Hainn møtte opp, å sa att hain måtte få bevis på at det var saint atte hainn tjente så mie på ærli måte. Gubben sa atte de skullen vedde ein tier på attn skulle greie, hvissomatte rådmainn vedde i mot.

Rådmainn kuinne jo itte jæra nåe ainne.

– «Ja», sa gubben, «je vedder 50 kroner på atte je klare å bite mæ i auge».

Detta hørddes jo innmari vanskeli ut, så rådmainn vedde imot. Gubben tok ut gebisse, å beit sæ i auge.

– «Je vedder 100 kroner på atte je klare å bite mæ i auge uta å ta ut gebisse», sa’n. Det er i hver faill umuli, teikte rådmainn, å satse.

Kærn plokke ut eitt glass-auge, å beit i de.

– «Å så vedder je 100 kroner teill på atte je er dein eineste i kommun’ som har tre baill’steiner», fortsætte’n.

Rådmainn vart litt flau, mein teinkte at hainn måtte gå med på veddemålet.

Da rådmainn skulle kontrollere detta, rødme’n fært før’n binnte å kinne på pungen teill gubben. Så stamme’n litt dan sa:
– «De er jo bære to her»?

Gubben svara att dein tredje var litt liten å satt oppe teill høgre, mein rådmainn klarte itte å kinne nåe ækstra der.

Da reiste’n sæ opp, å sa streingt å bestæmmt
– «Nå har vi drivi på i ti menutter, å du har itte tjent meir einn 50 kroner. Kain du færklare hæss du kainn tjene over 100.000 på sleikkt»?

– «Ja, det er lett», svara gubben, «om du snur dæ å ser i glase bak dæ, ser du fire tå naboa mine. Je vedde 20.000 me hær på atte je skulle få rådmainn teill å klå mæ på baillom på mindre einn einn hælvtime».