Lugging

Da’n Per var 6 år komm’n grinende inn teill mor si:
– «Mamma, mamma, veissleKari lugge mæ»!

– «Itte vær sint», svara mor hass, «ho er så lita att’a itte veit at det gjær vonnt».

Nåa menutter seinere hørdde mora at veissleKari bælja.  Ho gikk fær å uinnersøke, å der fainn’a n’Per med eit teillfreds glis, å hain sa:
– «Nå veit’a det»!

Da Per var 6 år kom han gråtende inn til sin mor:
– «Mamma, mamma, lille Kari lugget meg»!

– «Ikke vær sint», svarte hans mor, «hun er så liten at hun ikke veit at det gjør vondt».

Noen minutter senere hørte moren at lille Kari bæljet.  Hun gikk for å undersøke, å der fant hun Per med et tilfreds glis, og han sa:
– «Nå vet hun det»!