På ein stor gard aust i Grue fækk dam eit problem, dam fækk jinte etter jinte, mein ingen odelsgutt.
Etter dein fæmte jinta ga dåkktern beskjed, om att’a itte burde få fleire onger. Ein teill måtte væra dein siste, uansett.
Hos nabon var det motsatt, der var fjerde gutten akkurat født, så n’Anders gikk over å spordde etter råd.
– «Jau, det kain le sæ ordne», svara’n Jon. «Først så tær du å bader å væsker kjærringa di gruindig, føre du tær’a med dæ på butikken å kjøper nye kleer ått’a, frå innerst teill ytterst».
– «Greitt det», svara’n Anders, «mein det må fuill nåe meir teill»?
– «Ja», svara’n Jon, «mein da du har gjortt ditt, da overtær je»!
På en stor gård øst i Grue fikk de et problem, de fikk jente etter jente, men ingen odelsgutt.
Etter den femte jenta ga doktoren beskjed, om at hun ikke burde få flere unger. En til måtte være den siste, uansett.
Hos naboen var det motsatt, der var fjerde gutten akkurat født, så Anders gikk over å spurte etter råd.
– «Jau, det kan la seg ordne», svarte Jon. «Først så bader og væsker du din kone grundig, før du tar henne med deg på butikken å kjøper nye klær til henne, fra innerst til ytterst».
– «Greit det», svarte Anders, «men det må vel noe mer til»?
– «Ja», svarte Jon, «men da du har gjort ditt, da overtar jeg»!