Matpause

Det var ein værm, solrik sæmmarsdag, å je ville ta matpausa ute på beinken framma Samvirkelaget.

Da je kom dit, fækk je sjå ein eidre gubbe sitta der, å hain grein så tårom sprute.

Sjælsagt spordde je’n om hæ som var gæli.

– «Je hetter Kjell Magne», sa’n, «å je har ei gærfin 39 år gammaill blond kjærring som veinter på mæ hemme. Ho har låvå mæ painnekaker med Maple Wahlnut syrup på, å kaffe»!

– «Wow», svara je, «ho høres vidunderlig ut. Så, hæffer griner du da»?

Gubben forsætte å snufse:
– «Ho hauiller huset reint å røddig, er gærflink teill å laga mat å etter middan sitter a sammen med mæ å ser på TV-sporten»!

– «Herregud», svara je, «slike kvinnfælk er det itte mange tå, så hæffer i aill væla griner du»?

Med tårer i auga fortsætte’n:
– «I kveill skær vi eta eit gourmet måltid, med fransk vin å Créme Brûlée teill dessert, føre vi skær sjå på lainnskampen….»!

– «Du må være vælas heldigste mainn», sa je, «je fatter itte hæffer du sitter der å griner»!

N’Kjell Magne såg opp å sukke:
– «Je greier itte å komma haug hærtte je bor»!

Det var en varm, solrik sommardag, å jeg ville ta matpausa ute på benken forran Samvirkelaget.

Da jeg kom dit, fikk jeg se en edre kar sitte der, å han gråt så tårene sprutet.

Selvsagt spurte jeg ham om hva som var galt.

– «Jeg heter Kjell Magne», sa han, «å jeg har en veldig fin 39 år gammel, blond kone som venter på meg hjemme. Hun har låvet meg pannekaker med Maple Wahlnut syrup på, å kaffe»!

– «Wow», svarte jeg, «hun høres vidunderlig ut. Så, hvorfor gråter du da»?

Mannen forsatte å snufse:
– «Hun holder huset rent og ryddig, er veldig flink til å lage mat å etter middagen sitter hun sammen med meg å ser på TV-sporten»!

– «Herregud», svarte jeg, «slike kvinnfolk er det ikke mange av, så hvorfor i all verden gråter du»?

Med tårer i øynene fortsatte han:
– «I kveld skal vi spise et gourmet måltid, med fransk vin å Créme Brûléet til dessert, før vi skal se på landskampen….»!

– «Du må være verdens heldigste mann», sa jeg, «jeg fatter ikke hvorfor du sitter der å gråter»!

N’Kjell Magne så opp å sukke:
– «Jeg klarer ikke å huske hvor jeg bor»!