Da’n John var liten onge, var’n hos bæssmor si.

På kveill’n skuille’n be æftasbønn, å sa:

– «Sjære Gud, du som er i himmjen».

Da rætte bassmora på’n:

-«Nei, veissle John, hain bor itte i «Himmjen», hain bor i Himmelen»!

N’John såh på’a med digre auger, å sa:

– «Dæven, har’n fjøtta»?