Eit nitt præstepar hadde kømmi teill Våler, å ho som dreiv sinndasskula å var leder i menighetsrådet, hadde bett dam på middag. Gubben hennes var litt tå ein artigkær, som færtærdde grisevitser i tide å utide, så hain vart insteindi instruert om hæ som var ansteindi og seia eiller fortællja tå historier. Hain måtte hellig sverge på salmeboka, å det låvå’n å haulle…
Da dam så hadde eti middan å drøkki kaffe, lot gubben sæ provosere tå at præsten kom med nåa spørsmål hain itte hadde svar på. Hain fainn ut att’n jaggu skulle stille presteparet teill veiggs med eit spørsmål, å spordde:
– «Veit dø hærte kvinnfælka han naturli krøllet hår»?
Præsten å præstefrua vart sprut raue å kjerringa hass skvatt opp, rista på hugu å sa:
– «Nei, nei… detta trur je itte vi skær prate meire om»!!
Det tog itte lang ti føre præstepare fainn ut at dam skuille hemmatt, å så fort dam var ute sa kjerringa teill gubben:
– «Klardde du itte å le væra å kåmmå med ei grisehistorie»?
– «Hæ», sa gubben, «detta var da itte ei grisehistorie, fær svare er jo at kvinnfælk i Afrika har naturlig krøllet hår… på hugu»!
Da liste kjærringa opp, spang etter præsteparet å sa da ho nådde att dam:
– «Dø tog heilt feil tå mainn min , hain teinkte itte på fitta, fær svare var Afrika..».