Det hadde over leingre tid gått dåli med ein bedrift i Åsnes, så dam hadde spærke dein daglie ledern å ansatt ein ny «Adm. Direktør».
Det var ein kær sørfrå, som styre hadde stor tru på, i å me att’n var bykær, dam var jo etter egen beskrivelse så flinke teill å få swing på sakom..
Det første denna nye direktør’n bestæmte sæ fær, var å gå ut på «gælve» å sile ut unnasluntrera, å statuere eit æksempel med dam…
Hain gikk ner i produksjonshall’n, å der fækk’n sjå en onggutt som sto å lene sæ oppetter veiggen, uta at det såg ut som om’n hadde teinkt sæ å sætta hånna si i nåe ærbe.
Direktør’n gikk bort teill’n å spordde:
– «Kain du seia mæ hær mie du tjener i vikua ..
– «Ommtreinnt 5000 i vikua», svara onggutten.
Direktør’n tog opp ein konvolutt med peinger, bladde opp 5000 kr, somm’n stakk oppunner nasan på onggutten å sa:
– «Sjå her, ta dessa. Vi kain itte ha personer her som itte ærber, mein bære står å heniger. Sjå teill å kommå deg ut herfrå».
Gutten tær peinga, å smiler svært færneigd da’n færsvinner ut dæra.
– «Håkken er formainn her», ropte direktø’n ut i lokale, å ein kær i 40-åra meille sæ.
– «Hæffer sto denna onggutten bare å hang oppetter veiggen»??
– «Vel», svara formainn, «han var jo pizzabud frå Kaktus, å sto å veinte på peinger fær nåa pizzar hain hadde levert».
Bokmål ER LAGT PÅ IS. Sjønner du itt’nå – SPÆR.
