Etter nåa timer i bar’n var’n Olav pæsse fuill, såg sæ ruinnt å kjisse ho som satt jæmte’n på kjækan bakifrå.  Ho skvatt teill å skreik ut.

– «Åh, unnskyll», sa’n Olav, «je trudde du var kjærringa mi.  Bakfrå ser dø heilt like ut»!

– «Å din hællvettes motbydelie tufs»! skrek’a.

– «Dæven, du høres ut somm’a å»!

Etter noen timer i baren var Olav passe full, så seg rundt og kysset hun som satt ved siden av ham på kinnet bakfra.  Hun skvatt til og skrek ut.

– «Åh, unnskyld», sa Olav, «jeg trodde du var min kone.  Bakfra ser dere helt like ut»!

– «Å din helvettes motbydelige tufs»! skrek hun.

– «Dæven, du høres ut som henne og»!