Åge Kakserud

N’Åge fækk sæ ærbe i Sværrje, å dein første tia bodde’n på KFUM (Kristelig Forening for Unge Menn), der’n pæsse inn som ullsokker i vætta.

Hain lærdde fort att’n itte måtte bainne eiller klaga.  Ein dag kom bestyrerinna bort teill’n etter middan, å spordde:
– «Hæss likte du maten»?
– «Tja, pottisen var itte så ailler verst, mein kjøttkaken var tære».
– «Gutten min», svara kjærringa, «je har laga kjøttkaker sea føre du vart føtt»!
– «Å ja, da var det karnskji de je fækk tå»?

Åge Kakserud

Åge fikk seg jobb i Sverige, å den første tiden bodde han på KFUM (Kristelig Forening for Unge Menn), der han passet inn som ullsokker i vottene.

Han lærte fort at han ikke måtte banne eller klage.  En dag kom bestyrerinna bort til ham etter middagen, å spurte:
– «Hvordan likte du maten»?
– «Tja, potetene var ikke så aller verst, men kjøttkakene var tørre».
– «Gutten min», svara bestyrerinna, «jeg har laget kjøttkaker siden før du ble født»!
– «Å ja, da var det kanskje de jeg fikk av»?