Eit færlove par var på ridetur, hain rei framma å ho bak.
På væg opp ein bratt bakke slapp heisten hass ein skjekkelig brak-fis.
– «Je beklager», sa hain.
– «Det gjær itt’nå», svara ho, «je truidde det var heisten».

Et forlovet par var på ridetur, han red foran og hun bak.
På vei opp en bratt bakke feis hesten hans skikkelig.
– «Jeg beklager», sa han.
– «Det gjør ikke noe», svarte hun, «og jeg som trodde det var hesten»1