Præsten i Slarverud, n’Gotmar Trorud, sleit fært med å finna ut hæ’n skuille ha fær tema i sinndasprekna, å spordde kjærringa om råd.
Ho foreslo att’n skuille preke om riding å ridesporten, fær det var gærmange i bygda som dreiv med det.
Mein hain ombestæmmte sæ, å haullt ein frimodig preken om sex.
Etter gudstjenesta vart mange med inn på kjærkjekaffe, som præstefrua hadde steillt i stainn (dæffer hørdd’a itte prekna).
Da eit par kjærringer roste prekna, sa præstefrua:
– «Ja, da må’n virkeli vøri inspirert, fær hain har sjæl bære prøvd to gonger, å hain datt tå beigge gongen»!

Presten i Slarverud, Gotmar Trorud, slet fælt med å finne ut hva han skulle ha for tema i søndags-prekenen, og spurte kona om råd.
Hun foreslo at han skulle preke om riding og ride-sporten, for det var veldig mange i bygda som drev med det.
Men han ombestemte seg, og holdt en frimodig preken om sex.
Etter gudstjenesten ble mange med inn på kirkekaffe, som prestefrua hadde stelt i stand (derfor hørte hun ikke prekenen).
Da et par kvinner roste prekenen, sa prestefrua:
– «Ja, da må han virkelig ha vært inspirert, for han har selv bare prøvd to ganger, og han datt av begge gangene»!