To kamm’rater hadde vøri på fæst hemme hos ein dam kjinne, å på væg hemmat bestæmmte dam sæ fær å ta gjeinvægen over kjærkjegarn. 
Omtreinnt hælvvægas over hørdde dam pluss’li nåa bankelyder frå ein gravplass.
Med skjælvende kner liste dam sæ mot lyden, å fækk sjå ein gammaill gubbe, som satt å meisle på ein gravstein.

– «Jøss, nå skræmmte du øss», sa’n Kjell, «vi truidde det spøkte her»!

Gubben mommle:
– «Dessa idiota hadde stava navne mitt gæli».

To kamerater hadde vært på fest hjemme hos en de kjente, å på vei hjem bestemte de seg for å ta snarveien over kirkegarden. 
Omtrent halvveis over hørte de plutselig noen bankelyder fra en gravplass.
Med skjelvende knær listet de seg mot lyden, å fikk se en gammel gubbe, som satt å meislet på en gravstein.

– «Jøss, nå skremte du oss», sa Kjell, «vi trodde det spøkte her»!

Gubben mumlet:
– «Disse idiotene hadde stavet navnet mitt feil».