I gamle daar, da’n Lars Erik var ong å tøff, kjørdd’n ruint på ein Harley Davidson, med skinnkleer å det som hører med. Etter nåa år var hain leder fær «Solør Råknullers», eiller hæ det var fær tøfft navn dam hadde.
Ein dag kom hain å gjeingen hass opp mot Flisabrua, å oppo brukanten sto det ei vældreigd blondine, som skuille teill å hoppe i ælva, så dam stoppe. Eit par lænsmainnsbetjenter sto på litt avstainn, å prøvde å gotala med jinta, mein om dam gikk nemmre skreik a att a skuille hoppe.
N’Lars Erik braute sæ færbi purken, å sa:
– «Hei søta, hæ gjær du utpå brukanten a»?
Ho svara, med tårer i aua:
– «Je skær ta live tå mæ»!
N’Lars Erik ville itte framstå som mjuk å følsom, mein hain var smart å sa:
– «Vel, føre du hopper, snuppa mi, kain du itte gji mæ eit gærheitt kjiss»?
Ho lente sæ bakover, å’n Lars Erik fækk det heiteste kjisse hain nåen gong hadde fått, umiddelbart færdd tå eit teill, å eit teill.
Anpusten stønne’n Lars Erik:
– «Herregud, detta er det bæste je har opplevd. Hæffer blir du itte me mæ på baksæte, så kain vi leva live i lag. Teinkj hæ gærbra detta kuinne vøri? … Hæffer ville du ta live tå dæ, færresten»?
– «Færeildra mine liker itte at je kler mæ ut som jinte»!
I gamle dager, da Lars Erik var ung og tøff, kjørte han rundt på en Harley Davidson, med skinnklær og det som hører med. Etter noen år var han leder for «Solør Råknullers», eller hva det var for tøft navn de hadde.
En dag kom han og gjengen hans opp mot Flisabrua, å oppå brukanten sto det ei veldreid blondine, som skulle til å hoppe i elva, så de stoppet. Et par lensmannsbetjenter sto på litt avstand, og forsøkte å tale med jenta, men om de gikk nærmere skrek hun at hun skulle hoppe.
Lars Erik braute seg forbi purken, å sa:
– «Hei søta, hva gjør du utpå brukanten da»?
Hun svarte, med tårer i øynene:
– «Jeg skal ta livet av meg»!
Lars Erik ville ikke framstå som mjuk og følsom, men hain var smart å sa:
– «Vel, før du hopper, snuppa mi, kan du ikke gi meg et brennende hett kyss»?
Hun lente seg bakover, å Lars Erik fikk det heteste kysset han noen gang hadde fått, umiddelbart fulgt av et til, å et til.
Andpusten stønnet Lars Erik:
– «Herregud, dette er det beste jeg har opplevd. Hvorfor blir du ikke med meg på baksetet, så kan vi leve livet i lag. Tenk hvor bra det kunne vært? … Hvorfor ville du ta livet av deg, forresten»?
– «Foreldrene mine liker ikke at jeg kler meg ut som jente»!