A Torill hadde hatt ein strævsom dag på ærbe, å var itte i frædas-modus føre bussen kom. Dein var stappfuill, mein ho fækk såvidt presse sæ inn.

Etter hærtt vartt’a meir å meir oppmærksom på kærn som sto bak a.

Faktisk så oppmærksom att’a på neste holdeplass sa streingt:
– «Je kjinner nåe hart i ræva! å detta kain du få vætt litt faderlig fort»!

– «Detta er ittnå å bli sint fær», gliste gubben, «je ha fått lønn i dag. Det er ein ruill huindrelapper du kjinner».

– «Å jasså nå», svara ho, «å du har liksom fått dæbbelt så mye i lønn på 5 menutter»?