Ein kær på Tjura var misfærneigd med utstyret sitt, dein var rætt å slett fær diger.
Dein var heile 50 cm lang, så hain visste itte sin ærme råd, kvinnfælka vart jo vettaskræmte da dam såg’n.
Hain gikk teill ein traullmainn innpå Finnskogen fær å få hjælp.
Traullgubben teinkte sæ om, leingi føre’n sa:
– «Gå inn i skogen ved furua der, der vil du møte ein frosk. Spær frosken omm’n vil gifte sæ med dæ. Om frosken svarar «nei» krymper reisskapen din med 10 cm, mein omm’n svarar «ja» så vækser’n 10 cm. Det er aillså ein sjanse å ta».
Tjurakær’n vægde fær å imot, mein fainn ut at det var verdt å ta sjansen.
Hain la i væg ut i skogen, fainn frosken å spordde:
– «Vil du gifte dæ med mæ»?
– «Nei», svara frosken.
Hain gærsprang hemmatt, drog tå sæ boksa å fainn tommeståkken. Jammein hadde’n krympe. Nå var’n bære 40 cm, mein hainn sinns det å var i mæste lage. Hain sprang ut i skogen att, traff frosken å spordde:
– «Vil du gifte dæ med mæ»?
– «Nei», svara frosken.
Hain beinflaug hematt å målte’n. Nå var’n bære 30 cm.
– «20 cm», teinkte kærn, «20 cm hadde vøri heillt perfekt», å dermed kuter’n teill skogs att, fainn frosken å spordde:
– «Vil du gifte dæ med mæ»?
– «Mein i svarte», svara frosken, «hører du dåli, eill? Je har sagt det fær å je seier det ommatt:
– NEI, NEI, NEI»!
En kar på Tjura var misfornøyd med utstyret sitt, den var rett og slett for stor.
Den var hele 50 cm lang, så han visste ikke sin arme råd, kvinnfolka ble jo vettskremt da de så den.
Han gikk til en trollmann innpå Finnskogen for å få hjelp.
Trollmannen tenkte seg om, lenge, før han sa:
– «Gå inn i skogen ved furua der, der vil du møte en frosk. Spør frosken om den vil gifte seg med deg. Om frosken svarer «nei» krymper redskapen din med 10 cm, mein om den svarer «ja» så vokser den 10 cm. Det er altså en sjanse å ta».
Tjurakaren veide for og imot, men fant ut at det var verdt å ta sjansen.
Han la i vei ut i skogen, fant frosken og spurte:
– «Vil du gifte deg med meg»?
– «Nei», svarte frosken.
Han løp lynfort hjem, dro av seg buksa og fant tommestokken. Jammen hadde den krympet. Nå var den bare 40 cm, men han syntes det og var i meste laget. Han løp ut i skogen igjen, traff frosken og spurte:
– «Vil du gifte deg med meg»?
– «Nei», svarte frosken.
Han løp enda fortere hjem og målte den. Nå var den bare 30 cm.
– «20 cm», tenkte karen, «20 cm hadde vært helt perfekt», og dermed løp han til skogs igjen, fant frosken og spurte:
– «Vil du gifte deg med meg»?
– «Men i svarte», svarte frosken, «hører du dårlig eller? Jeg har sagt det før og jeg sier det om igjen»:
– » NEI, NEI, NEI»!